Fredag kan det bli Beatles-tilstander på Oskars.

Erlend Aune i Innherred

Originalbesetningen:

 

Tom Freddy Waade (foran), Tor Sivertsen, Jan Arne Rydberg, Kjell Granås,

Arild Borgsø og Toralf Lund.

 

Da blir vel de godt voksne damene helt krakilske. Kanskje de til og med tar av seg trusa og kaster den opp på scenen?

–Ja, det skal du se at de gjør. Problemet er vel at trusa er en god del numre større en den var den gang.

Latterbrølet runger i musikkrommet på gården til Halvard Matberg i Halsan.

Som vi skjønner. Spøken og skjemten er ikke langt unna, selv om de tidligere popstjernene begynner å dra litt på åra.

Det var Kjell Granås som kom smellende med replikken nærmest før vi hadde rukket å stille spørsmålet ferdig. Vi skjønner at karene må ha hatt det gøy på sine opptredener rundt om i Trøndelag for rundt 50 år siden.

Men hvordan startet så det hele?

Trommeslager Kjell Granås har vært med hele tiden. Det var han, Arild Borgsø, Torgeir Johansen

og Tore Kolstad som dro det hele i gang.

Tre av dem gikk i samme klasse på realskolen, og musikkinteressen hadde de til felles.Dermed måtte det bli band.

Navnet ble The Jets. Kjell vet ikke helt hvor navnet kom fra, men han tror de mente det skulle

ligne på noe med fart. Det gikk et års tid, så kom Tor Sivertsen inn som vokalist på slutten av 1963.

På samme tid sluttet Tore Kolstad, og Tore Haugan kom inn som erstatter.

 

Fra rock til fotball

Et par år senere kom en ung mann inn som siden skulle bli mest kjent som fotballspiller – både på Rosenborg og landslaget.

Erling Meirik spilte sologitar, men da han måtte dra i militæret så ble Toralf Lund forespurt om han kunne erstatte legesønnen i Kirkegata. Samtidig kom Tom Freddy Waade inn. Et kjent musikknavn fra Verdal.

Da mener Toralf Lund at året måtte være 1966. Litt senere – karene er ikke sikkert hvor lenge, men da kom Jan Arne Rydberg inn på orgel. På den tiden var nemlig orgel i ferd med å bli svært populært innslag blant danseband. Fra 1967 var gruppen seks medlemmer, og det var disse som skulle utgjøre ryggraden i det som fikk navnet Jetsan rundt 1970. Tor Sivertsen spilte også ishockey for Sverre.

Det var hockeyguttene som fikk ideen om at de kunne arrangere dans og The Jets kunne spille, slik at de kunne få inn noen sårt tiltrengte kroner til drift av laget.

 

Det skulle vise seg å bli en dundrende suksess.

Onsdagsdansen ble legendarisk, og trakk fulle hus hver uke i tredje etasje på Bøndernes Hus.

–Vi fikk 350 kroner i honorar fordelt på seks mann, så jeg tror det var hockeylaget som kom best ut av den dealen, ler Tor, vel vitende om at han satt på begge sider av bordet.

Verkerk på scenen

På den tiden var Levanger også et populært stoppested, når skøyteeliten reiste landet rundt for å gå showløp etter at den seriøse delen av sesongen var unnagjort.

Men det var ikke bare på gamle Levanger stadion at folk strømmet til for å få et glimt av Fred Anton Maier & co.

–Et år var det 1100 personer som hadde betalt billett til festen etterpå. Alle var i tredje etasje. Og vi spilte opp. Folk sto som sild i tønne. Jeg husker også at Kees Verkerk kom opp og spilte orgel og sang «Tulipaner fra Amsterdam» til stor jubel, mimrer Tor.

Jetsan var stort sett på veien hver helg, og de kunne ha spilleoppdrag både fredag og lørdag. De var jo bare ungdommer uten forpliktelser hjemme. Bandet fikk også muligheten til å spille inn singelplate i Oslo.

Einar Tømmerås, som hadde musikkforretning i Håkongata, hadde gode forbindelser i hovedstaden.

 

Fikk ikke bestemme

– Men det gikk ikke helt som vi hadde tenkt. Da vi kom ned med våre musikkforslag så ble de kastet ut av vinduet. Vi spilte inn to sanger som hadde fått norsk tekst av Yngvar Numme. Den ene hadde tittelen «Nå lengter jeg hjem», og melodien var fra den kjente franske originalversjonen «Aux Champs-Élysées», mimrer Kjell. Det var i den tiden at også The Jets ble byttet ut med Jetsan.

Det hadde nemlig kommet et band i Trondheim med navnet Gluntan, og da mente platesjefene at Jetsan låt mye bedre for levangerbandet også. I 1971 måtte Toralf Lund møte i kongens klær.

De andre orket ikke å begynne å lete etter ny gitarist. Tor giftet seg også i 1972, og dermed var Jetsan historie for denne gang.

Ja, ellers hadde du vel vært ungkar fortsatt, flirer Kjell og slår kompisen på låret.

 

I 2010 hadde de en øvingskveld hjemme hos Tom Freddy Waade.

Det ble et godt minne å ta med seg. Tom Freddy var syk, og døde ikke lenge etterpå.

Jan Egil Rydberg var også med på den kvelden, og han har også gått bort i mellomtiden.

–Det var en artig opplevelse. Vi fant bokstavelig talt tonen med en gang, sier Toralf.

 

Bakgrunnen for comebacket nå er at Leif Sollund var i 70 års dagen til Tor Sivertsen for ikke lenge siden. Det var han som spurte om de ikke kunne spille på Oskars.De hadde nemlig møttes fem år før – da Kjell Granås nådde samme alder. Der spilte de, og fant ut at det var så gøy at de begynte å treffes igjen.

 

Kø opp Kirkegata

Toralf Lund hadde spilt mye sammen med Halvard Matberg, og dermed hadde gruppen skaffet seg en ny tangentspiller. Når Halvard i tillegg har sørget for et utmerket øvingslokale i redskapshuset så da er det enklere å møtes også. Det ligner jo nærmest på et helproft studio. Og på fredag skal det skje. Da tar guttene på seg finstasen og renser stemmene. Jetsan er kjent for sine fine trestemte vokaler, og med Hollies og Beatles på menyen så ligger det an til en mimrekveld av de sjeldne på puben i Kirkegata.

 

Hva om det kommer like mange som på skøytefestene?

–Da blir det kø helt opp til Festiviteten, gliser spillemennene.

erlend.aune@innherred.no   908 33 729